Har man økonomiske problemer er det flere måter å løse dem på. Refinansiering er en måte, men om dette ikke er mulig kan man søke om offentlig gjeldsordning. I denne artikkelen kan du lese mer om dette og hva som er forskjellen på de to ulike alternativene.
Hva er refinansiering
Refinansiering av gjeld er omstrukturering av lån for å innfri ett eller flere andre lån. Formålet er å få kontroll over gjelden samtidig som man kutter kostnadene. Når man refinansierer kan man oppnå bedre vilkår som vil gjøre lånet rimeligere totalt sett. Hvis man samtidig kan forlenge nedbetalingstiden, uten at lånet blir dyrere totalt sett, kan man også kutte de månedlige kostnadene.
Har man økonomiske problemer knyttet til betaling av gjeld kan refinansiering hjelpe en med å få tilbake kontrollen. Betaler man på flere lån og kreditter, noe som kan få en til å miste kontrollen over hvor mye gjeld man har, kan man søke om refinansiering og samle disse i ett større lån. Dette vil gi både lavere kostnader og bedre oversikt.
Man kan også refinansiere selv om man bare har ett dyrt lån. Da tar man opp et nytt lån for å nedbetale det andre, eventuelt søker om å flytte lånet fra en bank til en annen. Flytting av lån er mest vanlig for boliglån, men kan også brukes til billån.
Hvordan refinansiere gjeld
Refinansiering av gjeld kan gjøres på forskjellige måter:
- Opptak av et refinansieringslån
- Refinansiere og øke boliglån
- Flytte lånet til en annen bank
Hvilken metode som passer best avhenger av flere faktorer, blant annet hva slags gjeld som skal refinansieres. Hvis man skal refinansiere forbrukslån, kredittkort og handlekonto kan man velge fritt mellom både refinansieringslån og refinansierings av boliglån. Skal man derimot refinansiere boliglånet kan man kun refinansiere med sikkerhet i bolig.
Refinansiering med inkasso eller betalingsanmerkning
Om man skal refinansiere inkasso eller har fått betalingsanmerkning er refinansiering med sikkerhet i bolig eneste alternativ. Eier man ikke bolig selv, kan man søke om refinansiering med medlåntaker eller kausjonist som stiller sin bolig som sikkerhet.
Hvis man vurderer dette må man være klar over at lånet må tas opp i nisjebanker som spesialiserer seg på denne type refinansiering. Rentene på disse lånene er dyrere, så se på dette som en midlertidig løsning. Så snart gjelden er innfridd, anmerkningene slettet og kredittverdigheten har blitt bedre, kan man søke om refinansiering på nytt.
Har man flyttet eget boliglån fra ordinær bank til nisjebank kan man søke om å flytte lånet tilbake til en aktuell långiver. Om man ikke har refinansiert med egen bolig som sikkerhet kan man søke om refinansieringslån uten sikkerhet og med det få slettet panten i boligen til kausjonist eller medlåntaker.
Hva er gjeldsordning
Gjeldsordning er en avtale mellom privatpersoner og kreditorer om nedbetaling av gjeld. Man betaler ned gjelden i henhold til avtalen, og hvis noe gjenstår etter et bestemt antall år blir denne slettet. Denne ordningen kommer i to varianter:
- Utenrettslig gjeldsordning: En privat avtale mellom en selv og kreditorer. Det kreves ikke innblanding av det offentlige, herunder Nav og namsmann, for å få på plass en slik avtale. Man kan få hjelp av en gjeldsrådgiver for å få på plass denne avtalen.
- Rettslig gjeldsordning: Statlig avtale som er fastbundet i lovverk, og det blir registrert at man har gjeldsordning. Ordningen er mindre fleksibel, og man må følge statlige satser for livsopphold.
Uansett om man har en rettslig eller utenrettslig gjeldsordning må man betale så mye som mulig i en tidsbegrenset periode. Denne strekker seg normalt over fem år. Med en privat avtale kan man selv legge frem budsjett og forhandle om avtalen, mens med rettslig avtale er det namsmannen som bestemmer budsjettet.
Hvor mye av lønnen man får beholde avhenger av hvordan husstanden ser ut. Er man singel og bor alene får man beholde mindre enn om man er enslig med barn eller ansvarlig for å forsørge samboer. Har man samboer, men ikke barn, får man derimot behold mindre.
Når kan man søke om gjeldsordning
Utenrettslig gjeldsordning kan man forhandle frem så snart man har fått inkassokrav og ikke kan betale disse. Man kan inngå avtaler privat, eller få hjelp av rådgiver for å få på plass en slik avtale. Det er ingen formelle krav for å få dette på plass.
For å få innvilget rettslig gjeldsordning stilles det derimot flere krav. Tidligere var det krav om at man først måtte forsøke å få en utenomrettslig gjeldsordning før man kunne søke om rettslig, men dette ble endret fra 1. januar 2025.
Vilkår for å innvilget gjeldsordning:
- Varige og alvorlige: De økonomiske problemene må være av en alvorlig grad, og det må være sannsynlig at man ikke selv vil klare å håndtere disse i overskuelig fremtid.
- Ikke urimelig: Gjeldsordningen kan ikke være urimelig eller støtende for andre. Hva dette vil si vil være individuelt, og kan variere fra søker til søker.
Hvordan søke om gjeldsordning
Rettslig gjeldsordning søker man om via namsmannen. Her vil man få rådgivning og hjelp til å fylle ut søknadsskjema. Om søknaden blir godkjent vil det åpnes gjeldsforhandlinger, hvor namsmannen hjelper med å lage et forslag til betalingsordningen. Hvis denne godkjennes av kreditorene, vil man få startet opp gjeldsordningen. Om den ikke blir godkjent kan man ta saken videre til retten, og ordningen kan bli fastsatt av domstolen.
Søker man om gjeldsordning må man være forberedt på at det vil ta tid å få dette på plass. Behandlingstiden er normalt på 4 – 6 måneder, så fra man søker til man får godkjent betalingsplan kan det ta et opptil et halvt år. I mellomtiden kan man forsøke å betale ned på gjelden så mye som mulig, eventuelt sette av penger slik at man kan gjøre et større innskudd senere.
Tips: Se også 12 spørsmål og svar om refinansiering.
Forskjellen på refinansiering og gjeldsordning
Det er flere forskjeller på refinansiering og gjeldsordning. Den største forskjellen er hvordan man får innfridd gjelden. Med refinansiering ordner man selv opp ved å ta opp et lån i banken. Man får nedbetalt all annen gjeld man har, og får færre lån og kreditorer å forholde seg til. Dette gjør lånet rimeligere, og det kan bli enklere å bli gjeldfri. Med gjeldsordning betaler man så mye som mulig i fem år, og etter dette vil gjelden bli slettet.
En annen forskjell er fleksibiliteten. Gjeldsordning, spesielt rettslig, er fastsatt med en bestemt betalingsplan. Om det skulle oppstå noe som gjør at denne må endres, må man ta det gjennom namsmann. Med refinansieringslån kan man derimot selv bestemme om man vil betale inn ekstra, eller forhandle med banken om lenger nedbetalingstid om man skulle gå ned i lønn. Man kan også søke om avdragsfrihet om man skulle få problemer med å betale gjelden i en periode.
Forskjellen på disse ordningene ligger også i hvem som kan få innvilget det. Refinansiering kan man få innvilget så lenge man har betalingsevne, og kan stille med sikkerhet om man skal refinansiere inkasso. For å få innvilget rettslig gjeldsordning må man derimot ha alvorlige gjeldsproblemer og varige vansker med å betjene gjelden. En utenrettslig ordning krever at man har evne til å betale, og at alle kreditorer er enige i hvor mye de skal få hver måned. Dette er ikke noe man må tenke på ved refinansiering, siden alle blir utbetalt her og nå.
Oppsummering
- Refinansiering er omstrukturering av privat gjeld gjennom en bank. Formålet er å få bedre oversikt og lavere kostnader.
- Gjeldsordning er en ordning hvor man betaler inn så mye som mulig i fem år, og får slettet gjelden i etterkant. Man kan inngå avtale rettslig via namsmann, eller utenrettslig gjennom forhandlinger med kreditorer.
- Skal man refinansiere kan man enten ta opp et nytt lån uten sikkerhet i bolig, såkalt refinansieringslån. Eller man kan refinansiere med sikkerhet i boligen.
- De største forskjellene på gjeldsordning er hvordan gjelden innfris, hvem som kan søke om dette og hvor fleksibel løsningen er.